Forskningsrapporter og presentasjoner fra Reisepol

Denne rapporten handler om fire mulige fremtidsfortellinger om norsk reiselivsnæring. Fire fortellinger utforsker utviklingen og utfordringene mot 2025. Fortellingene «Penga rår», «Urbant og eksklusivt», «Fritt fram for alle» og «Masterplan» er fire mulige utviklingsveier for norsk reiselivsnæring, avhengig av utfallet på de to usikre drivkreftene norsk økonomi og politiske reguleringer. Scenariefortellingene er ikke en prognose som forteller om den mest ønskede eller sannsynlige fremtiden, men historier om hva som kan skje. Hensikten er at historiene kan danne en diskusjonsplattform som næringen kan bruke for å utvikle en felles næringspolitisk strategi. Hensikten er ikke å vite mer om hva som faktisk skjer i 2025, men bruke scenariene til å ta bedre beslutninger i dag.
For å komme fram til scenariene er det gjennomført omfattende research, intervjuer og analyser samt gjennomført en prosess med flere workshoper og møter med oppdragsgiverne.

Purpose – The Norwegian travel industry faces decline in important international tourism segments and
needs an industry wide and future-oriented strategy to face these challenges. Accordingly, a common
understanding of future drivers and different scenarios for the industry is needed.
Design/methodology/approach – Using the process of scenario analysis and drawing on the
involvement of the tourism industry, this paper describes the method, drivers, scenarios, and
implications.
Findings – The research identified six important drivers with predictable outcomes: uneven global
economic development, digitalization, climate change, consumer demand – return on time,
centralization, and demography. The Norwegian economy and Norwegian politics were the two
drivers that stood out as the most significant for the tourism industry, with a very uncertain outcome, and
constituted the two axes of the scenarios. This resulted in four scenarios: Money rules, The urban
diamond, Opportunities for

Presentasjon av de sikre og usikre drivkreftene, scenariokrysset, beregning av økonomiske konsekvenser av de ulike scenariene, diagnose over markedsimperfeksjoner.

I produktivitetsrapporten gjennomgås reiselivsnæringens langsiktige produktivitetsutvikling sammenlignet med andre næringer i Norge og reiselivet i utvalgte referanseland. I tillegg gjennomgås sentrale sammenhenger mellom egenskaper ved bedrift, næring, bedriftenes omgivelser og næringens produktivitet.

De lange linjene i nasjonalregnskapet fra 1970 til i dag viser at arbeidsproduktiviteten i reiselivsnæringen (definert som overnatting, servering og reisebyrå- og –arrangører) karakteriseres av at reiselivsnæringens arbeidsproduktivitet har vært svak, men at etterspørselen etter reiselivstjenester økt og at store pris- og kvalitetseffekter trekker produktiviteten opp. Sterkere vekst i reiselivspriser enn andre priser har derfor bidratt til at bruttoproduktet per årsverk i løpende priser har vært på linje med resten av næringslivet.

Produktivtetsvariasjoner i reiselivsnæringen knytter seg til egenskaper ved bedriftene, deres beliggenhet og bruk av arbeidskraft. Vi

Sammendragsrapporten gjennomgår viktigste funn fra Menons to rapporter i WP2 - Arbeidsproduktivitet, "Produktivitet i norsk reiseliv" og "Valutakurssvingningers påvirkning av den norske hotellnæringen".

Menon finner at fremtidig produktivitetsvekst i reiselivsnæringen avhenger av at man legger til rette for utnyttelse av stordriftsfordeler både internt i bedrifter og eksternt mellom bedrifter. Produktivtetsvariasjoner i reiselivsnæringen knytter seg til egenskaper ved bedriftene, deres beliggenhet og bruk av arbeidskraft. Vi finner at særlig stordriftsfordeler og egenskaper ved det lokale markedet er viktige for produktivitet i reiselivsnæringen. Store bedrifter utnytter stordriftsfordeler knyttet til markedsarbeid, drift, vare- og tjenestekjøp og investeringer. Samtidig utnyttes stordriftsfordelene også eksternt mellom bedriftene i områder med mye reiseliv. Samarbeid, kunnskapsspredning og spesialiserte underleverandører bidrar til høyere produktivitet i store byer og ve

Den norske reiselivsnæringen kan påvirke sin egne inntekter og lønnsomhet gjennom markedsføringssatsninger, produktivitetsforbedringer og spesialisering. Samtidig er det en rekke forhold som er utenfor bedriftenes kontroll. To av disse er svingninger i kronekursen og konjunktursituasjonen i utlandet. Vi har dokumentert at svingninger i kronekursen påvirker aktiviteten i overnattingsbransjen sterkt. Vi viser også at konjunktursituasjonen i utlandet påvirker solgte gjestedøgn i Norge. Våre resultater kan bidra til mer informerte beslutninger om når man bør satse på hvilke markeder og hvilke deler av næringen som er mest utsatt for valutakursrisiko.

Hovedresultatet i våre analyser er at en persistent prosentvis endring i kronekursen kan forventes å føre til omtrent den samme prosentvise endringen i etterspørselen etter norske hotelltjenester om lag et halvt år etter. Vi finner i tillegg at nordeuropeiske turister i mindre grad enn andre lar seg påvirke av svingninger i

Hensikten med denne rapporten er å gi en oversikt over hva faglitteraturen sier om hvilke innovasjonspolitiske virkemidler som egner seg for reiselivsnæringen.

Hovedkonklusjonen til rapporten er at førstegenerasjons innovasjonspolitiske virkemidler som søker å stimulere innovasjon gjennom å finansiere den tidlige fasen (for eksempel FoU aktiviteter) av konkrete innovasjonsprosjekter, antakelig har lavere relevans for reiselivsbedrifter enn andre- og tredjegenerasjons virkemidler som søker å stimulere innovasjon mer indirekte gjennom å øke samarbeid mellom aktører i innovasjonssystemet eller gjennom å integrere innovasjonspolitikk i andre politikkområder.

Selv om konklusjonen er støttet av enkelte empiriske studier er den i hovedsak basert på en konseptuell diskusjon. Rapporten foreslår derfor at mer empirisk forskning på dette området er nødvendig for å bli i stad til å trekke mer sikre konklusjoner.

Denne rapporten presenterer resultatene av en undersøkelse der formålet har vært å belyse hvordan Norges reiselivsnæring gjennom gode pakking- og distribusjonsløsninger kan bli mer konkurransedyktig internasjonalt. Spørsmålene som ble belyst var: Hva kjennetegner kunder som foretrekker å sette sammen sin reise selv vs. å kjøpe ferdige pakker fra reiselivsleverandører, og mer konkret (1) Kan pakking av reiselivsprodukter bidra til å gjøre Norge mer konkurransedyktig i det internasjonale reiselivsmarkedet, (2) Vil salg av pakker bidra til mersalg og økt fortjeneste for bedriftene? Og (3) Hvordan kan norsk reiseliv styre mer av forhåndsbookingene til egne nettsider?
Analysene viser at de som velger pakker ofte er mer prisbevisste og mer risikoaverse ift. å planlegge reiser. De som kjøper alle produktene separat skårer høyere på variabler som indikerer kreativitet, engasjement, interesse og kunnskap om reiseplanlegging, og de ønsker mer skreddersøm.

Denne utredningen skal belyse effektiviteten av å organisere den internasjonale profilering og markedsføring av Norge som reisemål som (1) en selvstendig «National Tourism Organization» (NTO) vs (2) som del av et større offentlig virkemiddelmiljø.

Det er det å møtes i yrkes- og organisasjonssammenheng og opplevelser i ferie/fritidssammenheng - som styrer all reisevirksomhet. Møter mellom to parter (f.eks salgsbesøk) generer yrkesreiser. Kurs/konferanser har utviklingsformål. Det kan i analyse- og markedsføringssammenheng være nyttig med en ytterligere møtesegmentering: MICEET (Meetings, Incentives, Congresses, Exhibitions, Events og Technical visits (studieturer). I dette arbeidsnotatet beskrives etterpørselsutviklingen til norske hoteller de siste 20 år.